Ledige stillinger økonomi, regnskap og finans

Den norske økonomien går godt. Arbeidsledigheten er lav. Det er mange ledige stillinger på markedet. Samtidig er arbeidsmarkedet også i stor omveltning, med stor teknologisk utvikling og globalisering som skaper både muligheter og utfordringer, for økonomer og andre.

Det norske arbeidsmarkedet har flere særtrekk som skiller det fra andre land. Vi har lenge nytt godt av lav ledighet, gode lønninger og gode muligheter for jobbskifte.

Samtidig blir også vårt arbeidsmarked stadig mer todelt. Noen faller etter utviklingen, mens andre har bedre fremtidsutsikter enn noen gang.

I denne artikkelen får du vite mer om særtrekk og utsikter for det norske arbeidsmarkedet.

Vi tipser også om hvilke ledige stillinger for økonomer som vil være mest tilgjengelige og attraktive i årene som kommer. Kanskje får du noen tips til ledige stillinger du bør posisjonere deg for?

Arbeidsmarkedet i Norge kjennetegnes av trepartssamarbeidet. Organisering er svært vanlig både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Rundt 50% av arbeidstakerne er organisert i en fagforening. Det representerer en liten nedgang fra en topp i 1992 på 57%. Organiseringsgraden er likevel høy sammenliknet med de fleste andre land.

Det har gitt disse organisasjonene stor frihet til å forme arbeidsmarkedet. Norge har for eksempel ikke en lovfestet minstelønn. Lønnsutvikling og minstelønn styres i stedet gjennom tariffavtaler.

Norske arbeidstakere har opplevd en kraftig reallønnsvekst de siste 25 årene.

Samtidig gir trepartssamarbeidet rom for reallønnsnedgang i vanskeligere økonomiske perioder. Dette ga seg blant annet utslag i en reallønnsnedgang på 2% i kjølvannet av oljekrisen i 2016.

Privat sektor står for rundt to tredeler av sysselsettingen i Norge. Siste tall fra Statistisk Sentralbyrå er for utgangen av 2017. Da jobbet 1 791 000 i privat sektor og 834 000 i offentlig sektor.

Den viktigste sektoren for sysselsetting i Norge er helse- og sosialtjenester, etterfulgt av varehandel og bygg- og anleggsvirksomhet.

Ser vi utviklingen over de siste 10 årene, blir stadig flere ansatt innen helse- og omsorg, tjenesteyting i forskjellige former og offentlig administrasjon. På motsatt side er det et fall i sysselsettingen innen industri, transport og jordbruk.

Disse trendene er ventet å fortsette også i tiden fremover. Det kommer vi tilbake til lenger ned i artikkelen. 

Norske arbeidere er velutdannede. Stadig flere tar høyere utdanning av kort eller lang varighet. Det gjør Norge godt rustet til å møte fremtidens utfordringer knyttet til kunstig intelligens og roboter.

Samtidig gjør det også konkurransen sterkere i kampen om ledige stillinger innen for eksempel økonomi og finans. Dette er også blant de mer populære utdanningene.

I 2015 hadde drøyt 30% av befolkningen utdanning på høyskole eller universitetsnivå, sammenlignet med noe over 10% i 1980.

Norsk økonomi har i mange år vært preget av lav arbeidsledighet. I utgangen av 2018 var arbeidsledigheten på 2,9%, ned fra 3,1% året før.

Ledigheten har gått ned i alle yrkesgrupper, unntatt butikk- og salgsmedarbeidere, samt undervisning. Ingeniør- og IKT-fag opplevde den største nedgangen i arbeidsledighet i 2018. Her falt arbeidsledigheten fra 2,6% til 1,7%.

Arbeidsledigheten blant økonomer er lavere enn snittet for befolkningen. Blant meglere, konsulenter og ledere er ledigheten godt under 2%. For kontormedarbeidere er ledigheten noe høyere, rundt 4%.

Dette reflekteres også i fremtidsutsiktene.

Etterspørselen etter høyt kvalifiserte økonomer er ventet å øke. Det gjelder særlig innen områder som salg, markedsføring og ledelse.

Samtidig vil mange kontorjobber med mer rutinemessige oppgaver forsvinne. Det vil bli vanskeligere for denne gruppen å finne og beholde arbeid i fremtiden.

Geografisk er det små forskjeller mellom fylkene. Ledigheten har gått kraftig ned i Rogaland og Hordaland, som opplevde en betydelig økning i kjølvannet av oljekrisen for noen år siden. Situasjonen i disse fylkene ser nå ut til å ha normalisert seg.

Rapporten Randstad Workmonitor, som undersøker arbeidslivet verden rundt, viser at norske arbeidstakere har omtrent samme tilnærming til arbeidslivet som andre vestlige land.

15% fulgte med på ledige stillinger

I 2018, var i snitt 5% av arbeidsstokken i aktiv jobbsøkermodus. I tillegg orienterte 4% seg aktivt om mulighetene for ny stilling. 15% holdt et øye med ledige stillinger, mens hele 39% var åpne for å bytte jobb om muligheten skulle dukke opp. Kun en drøy tredel var uinteresserte i å bytte jobb i 2019.

Samtidig er nordmenn flest fornøyde med jobben de har. 72% sier seg fornøyd med jobben de har og bare 7% er misfornøyd. De øvrige svarer verken/eller.

Norge er en liten, åpen økonomi. Våre økonomiske utsikter vil derfor i stor grad avhenge av den økonomiske situasjonen hos våre viktigste handelspartnere. I tillegg spiller oljeprisen en viktig rolle for norsk økonomi.

Utenlandsk etterspørsel etter norske varer er ventet å øke fremover, men ikke så mye som tidligere antatt. Dette kommer av blant annet økt proteksjonisme, usikkerhet knyttet til Brexit og lavere vekst i eurosonen.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,75% i desember 2018. De har annonsert at renten gradvis vil øke til 2% innen utgangen av 2021. Dette er en nedjustering fra tidligere.

Norges Bank begrunner nedjusteringen med lavere oljepris og svakere vekstutsikter hos våre viktigste handelspartnere. Dette vil også påvirke Norge, og gjøre økonomien mer sårbar.

Samtidig ventes en noe økt aktivitet i oljesektoren. Det er ventet en økning i investeringer i denne sektoren på 21% i 2019. Dette vil gi høyere aktivitet både blant oljeleverandørene og i fastlandsøkonomien.

Arbeidsmarkedet endrer seg raskt. Vi står midt inne i en stor omveltning, med kraftig teknologisk utvikling og stadig mer global konkurranse.

Roboter og kunstig intelligens tar over stadig flere oppgaver. Mange stillinger vil bli påvirket av utviklingen og mange vil få endret innhold.

Dette gjelder også for økonomer.

Noen stillinger er tryggere enn andre

Rapporten «Nye jobber i Norge foran den digitale revolusjonen», skrevet av Reform Institute i Sverige på oppdrag for NHO, har sett på hvilke yrker som blir mest påvirket av endringene i samfunnet 20 år frem i tid.

De finner at jobber som er typiske for økonomer, er både vinnere og tapere.

Det ventes stor etterspørsel etter ledere innen administrasjon og salg. Samtidig er det ventet at mange mer rutinemessige jobber blant kontormedarbeidere vil forsvinne.

Også blant økonomer vil fleksible arbeidstakere med lengre utdanning være vinnerne. De med lavere utdanning og rutinepregede jobber vil møte større utfordringer.

Fremtidens økonomjobber vil ha behov for kandidater som har mer enn tekniske ferdigheter, som regnskap eller rapportering.

Kreativitet og forretningsutvikling

Arbeidstakere som har bred erfaring og evner å tenke nytt og kreativt, vil være attraktive. Flere ledige stillinger enn tidligere vil kreve erfaring innen både ledelse, forretningsutvikling og nytenkning.

De ledige stillingene for økonomer vil altså i stadig større grad knytte seg til forretningsutvikling, ledelse, nytenkning og samhandling mellom mennesker og teknologi.

Økonomer vil derfor gjøre sin egen karriere en tjeneste ved å søke så bred erfaring som mulig. De bør også unngå å søke seg til rutinepregede jobber.

Økonomer har dessuten den fordelen at de er etterspurt av alle bransjer.

De som utarbeider en ekspertise i voksende sektorer, som helse og tjenesteyting i forskjellige former, vil ha flere jobber å velge blant. På den annen side vil økonomer som har valgt bransjer, som industri og transport, finne stadig færre relevante ledige stillinger.

Tradisjonelt rutine-orienterte jobber vil merke store endringer knyttet til teknologiske endringer. Mange jobber vil forsvinne. Andre vil få helt nytt innhold.

Ett eksempel er regnskapsførere, som ventes å ha økt etterspørsel i fremtiden. Men jobbinnholdet vil endre seg kraftig etterhvert som kunstig intelligens tar en større del av den rutinemessige delen av jobben.

Fremtidens regnskapsførere vil overlate mye av dagens jobbinnhold til algoritmer. Kommunikasjonsegenskaper vil bli en viktigere del av jobben.

De vil forventes å kunne kommunisere regnskapet på en forståelig måte til forskjellige stakeholders. Datavisualisering er en del av dette.

De må også kunne ta mer ansvar for intern samhandling mellom forskjellige avdelinger.

Andre oppgaver vil være mer strategiske, som for eksempel å bistå forretningsutvikling. Å utvikle optimale lønns- og kompensasjonssystemer for å beholde nøkkelindivider en annen.

De må dermed kunne bidra i situasjoner med større ambiguititet og usikkerhet enn i dag. Dette er bare én illustrasjon på hvordan stillinger innenfor økonomifaget ventes å utvikle seg i årene som kommer.

Arbeidsledigheten i Norge er lav. Lønningene er høye. Det er ventet at dette vil holde seg også i overskuelig fremtid. Særlig vil velutdannede arbeidstakere som økonomer og finansmedarbeidere fortsatt være attraktive i arbeidsmarkedet i årene som kommer.

Økonomer flest vil finne at de fremdeles raskt vil kunne finne en ny jobb.

Til tross for den lave arbeidsledigheten, vil konkurransen om jobbene fortsatt være hard. Mange er på utkikk etter nye utfordringer, selv om de er fornøyd med jobben de har i dag.

Stadig flere tar høyere utdannelse. Det gjør norske arbeidstakere godt rustet til å møte fremtidens arbeidsmarked.

Ifølge en rapport fra NHO om fremtidens arbeidsliv, vil vi i fremtiden gå mot et mer todelt arbeidsmarked.

Mange jobber vil bli utsatt for konkurranse både fra kunstig intelligens og lavkostproduksjon i andre land.

De med lavere kompetanse, vil derfor være utsatt for å miste jobben. Som nevnt flere ganger i denne artikkelen, gjelder dette også for økonomer.

Digital kompetanse gir store muligheter

Samtidig mener rapporten at Norge har alle muligheter til å kunne bli ledende på å ta i bruk kunstig intelligens i næringslivet. Det betyr store muligheter for økonomer og ledere med digital kompetanse og forståelse for det nye arbeidslivet.

En annen trend som rapporten venter vil gjøre seg gjeldende også i Norge, er en løsere arbeidsmarkedstilknytning. Med det menes at stadig flere ikke vil inngå i et standard arbeidstaker-arbeidsgiverforhold.

I stedet vil mange jobbe som selvstendige arbeidstakere, deltidsansatte eller midlertidig ansatte. Bruken av konsulenter og innleide økonomer ventes blant annet å øke.