Økonom lønn: Dette tjener norske økonomer i 2019 - Opus Consulting Skip to content
opus-consulting dette tjener norske ekonomer

Økonomers lønn: Dette tjener norske økonomer i 2019

OPPDATERT MAI 2019

Lurer du på hva økonomer tjener i forskjellige bransjer og stillinger i Norge? Vi har sett på statistikkene og gir deg svaret! Her får du vite hvor mye økonomer får i lønn i offentlig og privat sektor. Du får også vite startlønn for økonomer, og lønnsforskjeller etter ansvarsnivå.

Av Roald Wallestad

I denne artikkelen har vi sett på en rekke faktorer som påvirker hvor mye du som økonom kan forvente i lønn:

  • Hvor mye erfaring du har
  • Hvor mye ansvar du har
  • Om du jobber i offentlig eller privat sektor
  • Hvilken bransje du jobber i
  • Hvilken stillingstittel du har
  • Kjønn

Vi har også sett på hva du kan forvente i tillegg til lønna. Hvor mye bonus får dine jevnbyrdige? Får de overtidsbetaling? Hvilke frynsegoder forventes i din jobb? Her får du svaret!

Undersøkelser om økonomers lønn

Artikkelen vår er i hovedsak basert på store, norske undersøkelser om lønn. Den viktigste er den årlige lønnsstatistikken fra Econa (betalingsmur), en interesseorganisasjon for siviløkonomer og masterutdannede økonomer. Undersøkelsen baserer seg på rundt 7.000 svar fra Econas 21.000 medlemmer.

Er du økonom og ønsker tilgang til alle detaljene fra Econas lønnstatsetikk må du være medlem i Econa. Du kan melde deg inn i Econa her. Dersom du er medlem kan vi også anbefale Econas lønnskalkulator som er tilgjengelig for medlemmene.

Vi har tatt en prat med Econas administrerende direktør Tom Bolstad for å få enda mer innsikt i statistikken.

Vi har også sett på lønnsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå. SSB har ikke egne statistikker for økonomers lønn, men gir en god indikasjon om hva folk tjener i jobber hvor du typisk finner økonomer. De gir dessuten et godt sammenlikningsgrunnlag mellom økonomer og samfunnet for øvrig.

Til sist har vi også sett på lønnsstatistikken til Finansforbundet, som tar for seg lønnssituasjonen blant organiserte i finansnæringen. Denne statistikken gjelder først og fremst deg som jobber i bank eller forsikring.

For å belyse lønnsforskjeller mellom kjønnene har vi sett på rapporten Likestilte økonomer? fra Econa og tall fra SSBs lønnsundersøkelse. Når det gjelder startlønn, har vi sett på undersøkelsene til både NHH og BI.

Oppdaterte tall: Økonomer lønnsvinnerne i Norge i 2019

Statistisk Sentralbyrå rapporterer at gjennomsnittlig lønnsvekst i første kvartal 2019 var 3,2% fra samme periode året før.

Yrkesgruppen med flest økonomer, finansiering og forsikring, var den store lønnsvinneren blant SSBs 17 definerte næringer.

Lønnsveksten var her på 7,1% sammenliknet med ett år siden, til en gjennomsnittlig månedslønn på 60.070 kroner. Den gjennomsnittlige månedslønnen er den nest høyeste, kun etter bergverksdrift og utvinning (62.160 kroner). Sistnevnte er særlig drevet av oljevirksomhet, og opplevde svakest lønnsvekst av samtlige næringer, med en vekst på kun 2,0% fra første kvartal 2018 til første kvartal 2019.

Kjønn: Kvinner økte gjennomsnittlig månedslønn med 3,3% og mot 3,0% for menn, men menn har fortsatt høyere lønn enn kvinner i snitt. Samtidig økte sysselsettingen mer for menn enn for kvinner. 2,7% flere menn var sysselsatt per første kvartal 2019 enn året før, mot en økning på 1,1% blant kvinner.

Når det gjelder alder, er lønnsutviklingen noe bedre for de yngste (under 25 år) og eldste (over 55 år) enn andre.

Lønn og lønnsvekst for økonomer i Norge 2018

Econa sin lønnsstatistikk for 2018 (betalingsmur) ble publisert 18. oktober 2018.

Econa uttaler: “Arbeidsmarkedet for Econas medlemmer er godt. Lønnsveksten er betydelig høyere enn de siste tre årene og rekordlave 3 prosent av de nyutdannede oppgir å være arbeidssøkende. Det betyr at nær sagt alle medlemmer er i arbeid.”

Econas lønnsstatistikk viser at økonomer (Econas medlemmer) har et lønnsnivå godt over gjennomsnittstallene i SSBs statistikk for alle yrkesgrupper. I snitt tjener økonomer 805.000 per år i følge Econa. Statistikk fra SSB tilsier et snitt på 547.320 i snitt for alle norske arbeidstagere i samme periode.

Ifølge Finansforbundet, var gjennomsnittlig avtalt lønn for deres medlemmer 596.600 kroner i 2018. Med overtid og bonusutbetaling, var total gjennomsnittlig lønn for dem 650.400 kroner. Medianlønnen er 552.800 kroner.

Jobbskifte har størst utslag for lønnsutviklingen

Econa påpeker at det er særlig arbeidstagere som har byttet jobb siste 12 måneder som har høyest lønnsvekst. I privat sektor er lønnsveksten for økonomer som har skiftet jobb hele 13,2% fra 2017 til 2018. Tilsvarende i offentlig sektor er 9,9%

Også startlønningene har en hyggelig utvikling. I privat sektor har nyutdannede økonomer nå en gjennomsnittslønn på 464.000 kroner i følge Econa.

Se våre ledige stillinger innen økonomi, regnskap og finans.

Lønn og lønnsvekst 2018: Privat sektor, stat og kommune

I tillegg til den overordnede kvartalsstatistikken, fører SSB også en mer detaljert årlig statistikk for lønninger for forskjellige yrker.

Den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle yrker var på 2,9% i Norge i 2018. Veksten var høyere for kvinner (3,2%) enn for menn (2,7%), men menn tjener fremdeles mer.

Lønnsveksten var også høyere i statsforvaltningen (3,2%) enn i privat sektor (2,9%) og kommuneforvaltningen (2,8%).

Gjennomsnittlig brutto årslønn var 547.320 kroner. Høyest lønn har ansatte i statsforvaltningen (594.840 kr). Lavest lønn er i kommuneforvaltningen (498.480 kr). Menn tjener i snitt mer enn kvinner – 581.040 kr for menn mot 506.040 kr for kvinner.

Alle SSBs tall inkluderer uregelmessige tillegg og bonus i tillegg til grunnlønnen. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Norske økonomer har høyere lønnsvekst enn andre yrker

Econas undersøkelse viste en sterkere lønnsvekst for økonomer enn det SSB finner for landet under ett. Dette viser data fra undersøkelsen gjengitt i Dagens Næringsliv.

Gjennomsnittlønnen blant de over 7.500 økonomene som svarte på Econas undersøkelse var 805.000 kroner i 2018. Det er en økning på 6,1% fra året før, tilsvarende en lønnsøkning på 43.000 kroner.

Økonomer ansatt i privat sektor fikk en økning i grunnlønnen på 7% i 2018, til en gjennomsnittsinntekt på 850.000 kroner (uten bonus og andre tillegg). I 2017 utgjorde bonus og andre tillegg 207.000 kroner i gjennomsnitt. Antar vi samme utvikling for tilleggene som for lønn, var total lønn på solide 1.071.000 kroner (inkludert bonus og andre tillegg). Lønnsøkningen er vesentlig høyere blant dem som byttet jobb. De hadde en lønnsøkning på 13,2%, mens de som beholdt samme jobb økte lønnen med 5,0%.

Til sammenligning fikk økonomer i offentlig sektor en lønnsøkning på 4,1% i 2018, til en grunnlønn på 709.000 kroner (uten tillegg). Også her var lønnsøkningen størst blant dem som byttet jobb i 2018. Blant dem som hadde samme jobb i 2017 og 2018 var lønnsøkningen på 2,9%. De som byttet jobb innen offentlig sektor økte lønnen med 9,9% i 2018.

Likevel påpeker Tom Bolstad at økonomers lønn over tid følger konjunkturene godt. – Det tyder på at medlemmene er bevisste på at man ikke kan kreve i dårlige tider, men at man også bidrar til nyttig verdiskaping i norske virksomheter, sier Bolstad.

Siviløkonomer og masterutdannede økonomer har gode startlønninger

Grunnlønnen for nyutdannede økonomer i privat sektor var ifølge Econa 464.000 kr i 2018. I tillegg kommer bonus og andre goder.

Tilsvarende tall for dem som valgte arbeidsgiver i offentlig sektor var 456.000 kroner. I sistnevnte gruppe finnes imidlertid mange med tidligere arbeidserfaring som har tatt etterutdanning. Tallene gjelder kun for nyutdannede under 30 år.

En oversikt fra Finansavisen (via Karrierestart) viser at siviløkonomer fra henholdsvis Norges Handels Høyskole og Handelshøyskolen BI har landets 3. og 5. beste startlønner.

Kun flygelederutdanningen og industriell økonomi har bedre startlønn for nyutdannede. Tas bonus og andre tilleggsutbetalinger med, er det kun flygelederutdanningen som ligger foran siviløkonomer fra NHH.

De mest anerkjente utdanningene for økonomer i Norge er fra NHH og BI. Begge utdanninger gir gode jobbmuligheter og betydelig bedre startlønn enn gjennomsnittet blant norske økonomer.

Blant masterstudenter uteksaminert fra NHH i 2018, var den gjennomsnittlige startlønnen 555.400 (inkludert bonus), en økning på 4,5% fra startlønnen for dem som ble uteksaminert året før. 92% var i relevant arbeid innen 6 måneder (opp fra 88% i 2017), mens 7% var i videre utdanning. 11% av kandidatene jobber i utlandet.

For BI var tilsvarende tall for 2018 en startlønn inkludert bonus på 515.000 kroner, en økning på 0,2% fra året før. 91% var i jobb innen seks måneder.

Økonomers lønn øker kraftig de første årene, særlig i privat sektor

Ifølge Econas undersøkelse er både den nominelle og relative lønnsøkningen størst tidlig i karrieren. Lønnsveksten avtar med alder. Den personlige lønnsveksten er størst i aldersgruppen 26-30 år.

I snitt er lønnsveksten 7% i privat sektor og i overkant av 4% i offentlig sektor.

Lønnsveksten er størst for dem som skifter stilling

Lønnsvekst for økonomer i privat sektor ved jobbskifte
Lønnsvekst for økonomer i privat sektor 2017 ved jobbskifte siste år (Fra Econas presentasjon av lønnsstatistikken for 2017)

Som det fremkommer av grafen over kan man oppnå stor lønnsutvikling dersom man skifter jobb, og særlig dersom man skifter jobb tidlig i karrieren.

Gjennomsnittlig lønnsvekst ved jobbskifte er mellom 60-100.000 for årskullene 2005-2016. Senere i karrieren avtar lønnsveksten, selv ved jobbskifte.

Privat sektor lønner bedre enn offentlig sektor

Som du også ser av grafen under, lønner privat sektor generelt sett vesentlig bedre enn offentlig sektor.

Samme trend finner du også i SSBs lønnsstatistikk, hvor privat sektor lønner bedre enn særlig kommunal forvaltning. Ansatte i statsforvaltningen har faktisk høyere lønn enn i privat sektor, men dette har antakelig bakgrunn i forskjeller i utdanningsnivå.

Bolstad fremhever dette som ett av de mest interessante funnene i Econas undersøkelse.

– Det kanskje mest fundamentale er hvor ulikt ting gjøres i offentlig og privat sektor. Det gjelder lønn, karrieremuligheter og oppfølging av ansatte. Generelt sett er privat sektor en god del flinkere som arbeidsgiver, sammenlignet med offentlig sektor. Kanskje det henger sammen med at vi representerer dyktige, men også krevende medarbeidere/sjefer.

Likevel viser undersøkelsen at flere økonomer enn før velger jobb i offentlig sektor. Vi spurte Tom Bolstad hvorfor det er slik.

– Offentlig sektor har tryggere arbeidsvilkår og har nok i snitt mer forutsigbar arbeidshverdag. Det kan også skyldes at vi har høyere organisasjonsgrad i offentlig sektor.

Bolstad påpeker samtidig at medlemmene i privat sektor i snitt opplever sin arbeidsgiver som bedre enn dem som har offentlige arbeidsgiver.

Lønnsnivået for toppledere, mellomledere og medarbeidere

Økonomers lønn avhenger i stor grad av hvilket ansvarsnivå stillingen har. Jo mer ansvar, jo høyere lønn. Det er også til dels store forskjeller innenfor hver bransje. Størrelsen på bedriften har også ha mye å si.

Econas lønnsstatistikk viser en betydelig høyere lønnsforskjell mellom offentlig og privat sektor etterhvert som ansvaret øker. (Fra Econas presentasjon)
Econas lønnsstatistikk viser en betydelig høyere lønnsforskjell mellom offentlig og privat sektor etterhvert som ansvaret øker. (Fra Econas presentasjon)

Econas lønnsstatistikk bryter ned lønnsnivået etter fem kategorier:

  • Toppledere i større virksomheter
  • Toppledere i mindre virksomheter eller medlemmer av toppledergrupper
  • Mellomledere med mye ansvar
  • Mellomledere med mindre ansvar
  • Medarbeidere

Lønnen er klart høyest i den første gruppen som har en gjennomsnittlig grunnlønn på ca 1,7 millioner i privat sektor. Legger man til bonus og andre tillegg har denne gruppen en gjennomsnittslønn som er nesten dobbelt så stor som på tilsvarende ansvarsnivå i offentlig sektor.

Tallene ovenfor er basert på statistikk for 2017, men hovedlinjene er de samme også i 2019.

Olje, shipping og finans er lønnsledende – akvakultur og IT vokser raskest

Oljebransjen har lenge vært lønnsledende i Norge. Shipping og den maritime sektor har også vært kjent for å betale godt.

SSBs lønnsstatistikk viser også at bergsverk og utvinning er sektoren i Norge med høyest lønn. Finans- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon følger på andre- og tredjeplass.

Ifølge den samme statistikken hadde ledere en noe bedre lønnsutvikling enn snittet i 2018. Lønnsveksten for ledere var på 3,1%, mens administerende direktører hadde en vekst på 3,3%. Landsgjennomsnittet var på 2,9%. Kontoryrker økte like mye som landsgjennomsnittet (2,9%).

IT/telekom er en bransje som blir stadig mer attraktiv for økonomer. Blant dem som ble uteksaminert fra NHH i 2018, jobber 8,6% i denne bransjen, mot 4,5% bare tre år tidligere. Av masterstudentene på BI som ble uteksaminert i 2018, jobber like mange innenfor IT, teknologi og telekommunikasjon som innenfor bank, finans og forsikring.

De mest populære bransjene for økonomer er likevel fremdeles bank/finans/forsikring og revisjon/konsulentvirksomhet. Over 60% av uteksaminerte fra NHH begynner å jobbe i disse bransjene.

Administrerende direktør Tom Bolstad I Econa mener de fleste bransjer lønner økonomer ganske likt
Administrerende direktør Tom Bolstad I Econa mener de fleste bransjer lønner ganske likt

Likevel er forskjellene mellom bransjene små for økonomers lønninger. Ifølge Tom Bolstad lønner de fleste ganske likt.

– Det er likevel klart at shipping er lønnsledende, og at enklere regnskapstjenester har lavere lønnsnivå. Det blir også spennende å følge olje og gass etter noen magre år. Vil lønnsveksten ta seg opp i de kommende årene?

Bonus og overtidsbetaling for økonomer

Mens bonusavtaler er relativt vanlige i privat sektor, er overtidsbetaling det mest vanlige tillegget for ansatte i offentlig sektor.

Både blant toppledere og mellomledere har rundt 2 av 3 ansatte i privat sektor bonusordninger.

Rundt 10% av topplederne har opsjonsordning, og enda 10% har andre belønningsformer. Begge disse formene for bonus er mindre vanlig jo mindre ansvar du har.

Overtidsbetaling er uvanlig i privat sektor blant toppledere og mellomledere med betydelig ansvar. Det forekommer imidlertid blant mellomledere med mindre ansvar og mellomledere.

I offentlig sektor er bildet motsatt. Mindre enn 10% av topp- og mellomlederne i offentlig sektor har bonusordninger. Provisjon- og opsjonsordninger forekommer naturlig nok ikke. Andre belønningsformer er også uvanlige.

Overtidsbetaling er imidlertid vanlig i offentlig sektor. Omkring 70% av medarbeiderne og 25% av topplederne i offentlig sektor har overtidsbetaling. Mellomledere ligger i mellomsjiktet, med større grad av overtidsbetaling blant dem som har mindre ansvar.

Økonomer i privat sektor mottok i gjennomsnitt 207.000 i bonus eller tillegg til lønnen i 2017. Men denne ytelsen avhenger i stor grad av stillingens ansvar. Omkring 7% av økonomene i Econas undersøkelse oppgir at de mottar mer enn 500.000 i bonus.

Blant dem som mottar bonus, var gjennomsnittlig bonus i privat sektor 257.000 kroner i 2016. I offentlig sektor er tilsvarende tall 171.000 kroner. Ansatte med mer ansvar og mer erfaring får større bonus, med tilsvarende mindre bonus for ansatte med mindre ansvar og mindre erfaring.

Ifølge Finansforbundet var gjennomsnittlig bonus- og overskuddsdeling i finansbransjen som helhet kr 34.200 kroner i 2018. Nivået varierer mye etter type stilling.

Vanlige frynsegoder for økonomer

Så godt som alle økonomer har frynsegoder i jobben. Jo høyere stillingsgrad du har, jo flere frynsegoder får du. Det er også viktige forskjeller mellom dem som er ansatt i private bedrifter og dem som er ansatt i det offentlige.

De fleste toppledere eller mellomledere med mye ansvar har telefon, internett og forsikring. Aviser, gratis eller subsidiert lunsj, bilgodtgjørelse og kurs- og videreutdanning er også vanlig.

Blant medarbeidere er telefon, forsikring, gratis eller subsidiert lunsj og trening (enten i form av tilskudd eller trening i arbeidstiden) de vanligste frynsegodene.

Generelt sett har ansatte i privat sektor flere frynsegoder enn ansatte i det offentlige. Forsikring er omtrent dobbelt så vanlig i privat sektor som i offentlig sektor. Det samme gjelder gratis eller finansiert lunsj. Aviser, internett, telefeon og firmabil/bilgodtgjørelse er også mer fremtredende i privat sektor.

Det er ingen forskjell på kurs- og videreutdanning. Trening som frynsegode ser også ut til å være like vanlig, men der det blant private bedrifter er vanligst å subsidiere trening, er det vanligst å tillate trening i arbeidstid i det offentlige.

Lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige økonomer

Econa finner i en undersøkelse fra 2015 at også blant økonomer tjener menn mer enn kvinner. De har også større sannsynlighet for å bli ledere.

Blant dem som ble uteksaminert på 1980- og 90-tallet finner Econa at betydelige flere av mennene enn kvinnene er i topplederstillinger i privat sektor. I offentlig sektor er imidlertid kjønnsfordelingen relativt jevn.

Undersøkelsen fant at kvinnelige økonomers lønn i snitt er 130.000 kroner lavere enn lønnsnivået for mannlige økonomer. Den fant også at menn med karakteren C tjener i snitt 120.000 kroner mer enn kvinner med samme karakter, selv når det kontrolleres for alder og antall år i arbeidslivet.

Ifølge Tom Bolstad skyldes denne forskjellen i stor grad tregere karriereutvikling for kvinner i privat sektor enn for menn i samme sektor.

Lønnsnivå for vanlige stillingstitler for økonomer

Under har vi samlet lønnsnivå for vanlige stillingstitler for økonomer. Dataene er hentet fra SSB. SSBs statistikk gjelder for alle med denne arbeidstittelen, uavhengig av utdanning og er dermed ikke begrenset i forhold til medlemskap i Econa.

Statistikkene er utarbeidet på forskjellige måter, med forskjellige definisjoner. De viser derfor i enkelte tilfeller forskjellige lønnsnivå for samme yrkestittel.

Økonomers lønn - lederstillinger
Kilde: SSB

Konklusjon: Økonomers lønn avhenger av sektor, ansvar – og kjønn

Lønnsforskjellene blant økonomer er stor. Her er noen av hovedfunnene:

  • Startlønnen for nyutdannede økonomer er ca 460.000 både i privat og offentlig sektor i 2018. For masterstudenter fra NHH og BI, er tallet vesentlig høyere.
  • Økonomer i privat sektor har imidlertid en raskere og større lønnsvekst enn økonomer ansatt i offentlig sektor.
  • Toppledere i privat sektor tjener omtrent dobbelt så mye som tilsvarende ansvarsnivå i det offentlige.
  • Lønnsveksten er høyest tidlig i karrieren og økonomer som skifter stilling har best utvikling.
  • Noen bransjer, som finans, olje & gass og shipping, betaler høyere lønn enn andre. Likevel er økonomers lønn i liknende stillinger ganske lik fra bransje til bransje.
  • Akvakultur og IT ser ut til å være de raskest voksende bransjene for økonomer. De aller fleste nyutdannede økonomer går likevel fremdeles til finans, konsulentvirksomhet og revisjon.
  • Ledere i større bedrifter har bedre betalt enn ledere i mindre bedrifter.
  • Bonus er vanlig i privat sektor, mens overtidsbetaling er mer utbredt i offentlig sektor.
  • Nesten alle økonomer har frynsegoder i jobben, flere i privat sektor enn offentlig.
  • Kvinnelige økonomers lønn er i snitt 130 000 kroner mindre enn menn når alder og antall år i arbeidslivet sammenlignes. Dette skyldes i hovedsak tregere karriereutvikling for kvinner i privat sektor.

Siste Ledige Stillinger

Se Mer

Regnskapssjef

ArbeidsgiverOPUS Consulting

Sted Oslo

Stillingstype Engasjement

Oppstart Etter avtale

Les mer

Regnskapskonsulent

ArbeidsgiverOPUS for kunde

Sted Oslo Nord/Øst

Stillingstype Engasjement

Oppstart Snarest

Les mer

OPUS Consulting kan hjelpe

Er du økonom og ønsker nye utfordringer?

Bruk noen minutter på å registrere din CV, så øker du sjansen for at vi kan hjelpe deg med å finne din neste jobb innenfor økonomi, regnskap og finans.  Se våre ledige stillinger her

OPUS Consulting kan hjelpe din bedrift med leie av midlertidige konsulenter innen økonomi, interimledelse eller management for hire, samt rekruttering til stillinger innen økonomi, regnskap og finans. Vi har et stort nettverk og går derfor aldri tom for gode kandidater.

Ta kontakt med oss i dag dersom du har et konkret behov for bemanning.

Roald Wallestad<br><span style="opacity:0.8;font-weight:100;font-size: 0.85em;">Managing Director</span>

Roald Wallestad
Managing Director

Roald Wallestad etablerte OPUS i 2002 som det første spesialiserte rekruttering- og konsulentselskapet for økonomer i Norge. Roald er Norges mest erfarne rådgiver på rekruttering, management for hire og utleie innen økonomi, regnskap og finans. Roald har bred erfaring fra både fag- og lederstillinger innen økonomi, finans, regnskap og revisjon.

For Kandidater

Registrer deg for å motta varsel om ledige stillinger og oppdrag.

Avtal møte

Legg igjen dine kontaktdetaljer for en prat om hvordan vi kan hjelpe deg med dine rekrutteringsbehov

Del denne artikkelen

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on whatsapp
Share on email

Hva tjener en økonom?

Ønsker du å vite hvilket nivå lønningene ligger på for økonomer i forskjellige stillinger, sektorer og med forskjellig utdanning?