Økonomers lønn: Dette tjener norske økonomer i 2018

OPPDATERT OKTOBER 2018

Lurer du på hva økonomer tjener i forskjellige bransjer og stillinger i Norge? Vi har sett på statistikkene og gir deg svaret! Her får du vite hvor mye økonomer får i lønn i offentlig og privat sektor. Du får også vite startlønn for økonomer, og lønnsforskjeller etter ansvarsnivå.

Av Roald Wallestad

I denne artikkelen har vi sett på en rekke faktorer som påvirker hvor mye du som økonom kan forvente i lønn:

  • Hvor mye erfaring du har
  • Hvor mye ansvar du har
  • Om du jobber i offentlig eller privat sektor
  • Hvilken bransje du jobber i
  • Hvilken stillingstittel du har
  • Kjønn

Vi har også sett på hva du kan forvente i tillegg til lønna. Hvor mye bonus får dine jevnbyrdige? Får de overtidsbetaling? Hvilke frynsegoder forventes i din jobb? Her får du svaret!

Undersøkelser om økonomers lønn

Artikkelen vår er i hovedsak basert på store, norske undersøkelser om lønn. Den viktigste er den årlige lønnsstatistikken fra Econa (betalingsmur), en interesseorganisasjon for siviløkonomer og masterutdannede økonomer. Undersøkelsen baserer seg på rundt 7.000 svar fra Econas 21.000 medlemmer.

Er du økonom og ønsker tilgang til alle detaljene fra Econas lønnstatsetikk må du være medlem i Econa. Du kan melde deg inn i Econa her. Dersom du er medlem kan vi også anbefale Econas lønnskalkulator som er tilgjengelig for medlemmene.

Vi har tatt en prat med Econas administrerende direktør Tom Bolstad for å få enda mer innsikt i statistikken.

 

Økonomers lønn i Norge

Last ned rapporten som .pdf!

Vil du vite om du har rett lønn? Last ned rapporten og les den når du har tid – eller ta den fram ved neste lønnsforhandling

LAST NED

 

Vi har også sett på lønnsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå. SSB har ikke egne statistikker for økonomers lønn, men gir en god indikasjon om hva folk tjener i jobber hvor du typisk finner økonomer. De gir dessuten et godt sammenlikningsgrunnlag mellom økonomer og samfunnet for øvrig.

Til sist har vi også sett på lønnsstatistikken til Finansforbundet, som tar for seg lønnssituasjonen blant organiserte i finansnæringen. Denne statistikken gjelder først og fremst deg som jobber i bank eller forsikring.

For å belyse lønnsforskjeller mellom kjønnene har vi sett på rapporten Likestilte økonomer? fra Econa og tall fra SSBs lønnsundersøkelse. Når det gjelder startlønn, har vi sett på undersøkelsene til både NHH og BI.

Oppdaterte tall: Lønnsvekst for økonomer i Norge 2018

Per 15. August 2018 rapporterer Statistisk Sentralbyrå om en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,5% fra samme periode året før.

Utjevning: I følge SSB tallene er det den lønnsledende sektoren som har lavest lønnsvekst mens utviklingen er størst for de laveste lønningene. Arbeidstagere i jordbruk, skogbruk og fiske øker med 4,3% (til 35.900 per måned) mens utviklingen er 1,5% for bergverksdrift og utvinning (til 60.960 per måned).

Yrkesgruppen med flest økonomer, finansiering og forsikring, har en solid lønnsvekst med 3,8%. 

Kjønn: Kvinner øker med 2,8% og menn med 2,3% for alle norske arbeidstakere, men menn har fortsatt høyere lønn enn kvinner i snitt. Lønnsvinnerne er kvinnelige lønnstagere i alderen 55-66 år som øker med 3,2%. Menn under 25 har en lønnsutvikling på 2,2%.

18. Oktober 2018 oppdaterte Econa sin lønnsstatistikk  for 2018 (betalingsmur).

Econa uttaler: «Arbeidsmarkedet for Econas medlemmer er godt. Lønnsveksten er betydelig høyere enn de siste tre årene og rekordlave 3 prosent av de nyutdannede oppgir å være arbeidssøkende. Det betyr at nær sagt alle medlemmer er i arbeid.»

Econas lønnsstatistikk viser at økonomer (Econas medlemmer) har et lønnsnivå godt over gjennomsnittstallene i SSBs statistikk for alle yrkesgrupper. I snitt tjener økonomer 805.000 per år i følge Econa. Statestikk fra SSB tilsier et snitt på 511.000 i snitt for alle norske arbeidstagere.

Jobbskifte har størst utslag for lønnsutviklingen

Econa påpeker at det er særlig arbeidstagere som har byttet jobb siste 12 måneder som har høyest lønnsvekst. I privat sektor er lønnsveksten for økonomer som har skiftet jobb hele 13,2% fra 2017 til 2018. Tilsvarende i offentlig sektor er 9,9%

Også startlønningene har en hyggelig utvikling. I privat sektor har nyutdannede økonomer nå en gjennomsnittslønn på 464.000 kroner i følge Econa.

Se våre ledige stillinger innen økonomi, regnskap og finans.

— Tall etter dette fra 2017 —

Lønnsvekst i Norge 2017

Ifølge SSB var den gjennomsnittlige lønnsveksten på 2,3% i Norge i 2017. Veksten var høyere for kvinner (2,7%) enn for menn (2,0%), men menn tjener fremdeles mer.

Lønnsveksten var også høyere i statsforvaltningen (3,3%) enn i privat sektor og kommuneforvaltningen (begge 2,3%).

Gjennomsnittlig brutto årslønn var 531.720 kroner Høyest lønn har ansatte i statsforvaltningen (576.480 kr). Lavest lønn er i kommuneforvaltningen (485.040 kr). Menn tjener i snitt mer enn kvinner – 565.680 kr for menn mot 490.320 kr for kvinner.

Alle SSBs tall inkluderer uregelmessige tillegg og bonus i tillegg til grunnlønnen. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Lønnsøkningen for norske økonomer var høyere enn for andre yrker i 2017

Econas undersøkelse viste en sterkere lønnsvekst for økonomer enn det SSB finner for landet under ett.

Økonomer ansatt i privat sektor fikk en økning i grunnlønnen på 6,6% i 2017, til en gjennomsnittsinntekt på solide 1,045,000 kroner (inkludert bonus og andre tillegg). Lønnsøkningen er vesentlig høyere blant dem som byttet jobb. De hadde en lønnsøkning på 13,6%, mens de som beholdt samme jobb økte lønnen med 4,7%. Gjennomsnittlig grunnlønn i privat sektor er 838.000 (uten tillegg).

Til sammenligning fikk økonomer i offentlig sektor en lønnsøkning på 4,5% i 2017, til en grunnlønn på 690.000 kroner (uten tillegg). Også her var lønnsøkningen størst blant dem som byttet jobb i 2017. Blant dem som hadde samme jobb i 2016 og 2017 var lønnsøkningen på 3,5%. De som byttet jobb innen offentlig sektor økte lønnen med 9,7% i 2017.

Likevel påpeker Tom Bolstad at økonomers lønn over tid følger konjunkturene godt. – Det tyder på at medlemmene er bevisste på at man ikke kan kreve i dårlige tider, men at man også bidrar til nyttig verdiskaping i norske virksomheter, sier Bolstad.

Siviløkonomer og masterutdannede økonomer har gode startlønninger

Grunnlønnen for nyutdannede økonomer i privat sektor var ifølge Econa 458.000 kr i 2017. I tillegg kommer bonus og andre goder.

Tilsvarende tall for dem som valgte arbeidsgiver i offentlig sektor var 494.000 kroner I sistnevnte gruppe finnes imidlertid mange med tidligere arbeidserfaring som har tatt etterutdanning. Blant nyutdannede under 30 år var startlønnen i offentlig sektor 461.000 kr i snitt.

En oversikt fra Finansavisen (via Karrierestart) viser at siviløkonomer fra henholdsvis Norges Handels Høyskole og Handelshøyskolen BI har landets 3. og 5. beste startlønner.

Kun flygelederutdanningen og industriell økonomi har bedre startlønn for nyutdannede. Tas bonus og andre tilleggsutbetalinger med, er det kun flygelederutdanningen som ligger foran siviløkonomer fra NHH.

De mest anerkjente utdanningene for økonomer i Norge er fra NHH og BI. Begge utdanninger gir gode jobbmuligheter og startlønn.

Blant masterstudenter uteksaminert fra NHH i 2017, var den gjennomsnittlige startlønnen 531.400 kr inkludert bonus. 88% var i relevant arbeid innen 6 måneder, mens 7% var i videre utdanning.

For BI var tilsvarende tall for 2017 en startlønn inkludert bonus på 514.000 kroner. 88% var i jobb innen tre måneder.

Økonomers lønn øker kraftig de første årene, særlig i privat sektor

Ifølge Econas undersøkelse er både den nominelle og relative lønnsøkningen størst tidlig i karrieren. Lønnsveksten avtar med alder. Den personlige lønnsveksten er størst i aldersgruppen 26-30 år.

I snitt er lønnsveksten i underkant av 7% i privat sektor og i underkant av 5% i offentlig sektor.

For de som skifter stilling er lønnsveksten størst

 

Lønnsvekst for økonomer i privat sektor ved jobbskifte

Lønnsvekst for økonomer i privat sektor 2017 ved jobbskifte siste år (Fra Econas presentasjon av lønnsstatistikken for 2017)

Som det fremkommer av grafen over kan man oppnå stor lønnsutvikling dersom man skifter jobb, og særlig dersom man skifter jobb tidlig i karrieren.

Gjennomsnittlig lønnsvekst ved jobbskifte er mellom 60-100.000 for årskullene 2005-2016. Senere i karrieren avtar lønnsveksten, selv ved jobbskifte.

Privat sektor lønner bedre enn offentlig sektor

Som du også ser av grafen under, lønner privat sektor generelt sett vesentlig bedre enn offentlig sektor.

Samme trend finner du også i SSBs lønnsstatistikk, hvor privat sektor lønner bedre enn særlig kommunal forvaltning. Ansatte i statsforvaltningen har faktisk høyere lønn enn i privat sektor, men dette har antakelig bakgrunn i forskjeller i utdanningsnivå.

Bolstad fremhever dette som ett av de mest interessante funnene i Econas undersøkelse.

– Det kanskje mest fundamentale er hvor ulikt ting gjøres i offentlig og privat sektor. Det gjelder lønn, karrieremuligheter og oppfølging av ansatte. Generelt sett er privat sektor en god del flinkere som arbeidsgiver, sammenlignet med offentlig sektor. Kanskje det henger sammen med at vi representerer dyktige, men også krevende medarbeidere/sjefer.

Likevel viser undersøkelsen at flere økonomer enn før velger jobb i offentlig sektor. Vi spurte Tom Bolstad hvorfor det er slik.

– Offentlig sektor har tryggere arbeidsvilkår og har nok i snitt mer forutsigbar arbeidshverdag. Det kan også skyldes at vi har høyere organisasjonsgrad i offentlig sektor.

Bolstad påpeker samtidig at medlemmene i privat sektor i snitt opplever sin arbeidsgiver som bedre enn dem som har offentlige arbeidsgiver.

Lønnsnivået for toppledere, mellomledere og medarbeidere

Økonomers lønn avhenger i stor grad av hvilket ansvarsnivå stillingen har. Jo mer ansvar, jo høyere lønn. Det er også til dels store forskjeller innenfor hver bransje. Størrelsen på bedriften har også ha mye å si.

 

Econas lønnsstatistikk viser en betydelig høyere lønnsforskjell mellom offentlig og privat sektor etterhvert som ansvaret øker. (Fra Econas presentasjon)

Econas lønnsstatistikk viser en betydelig høyere lønnsforskjell mellom offentlig og privat sektor etterhvert som ansvaret øker. (Fra Econas presentasjon)

Econas lønnsstatistikk bryter ned lønnsnivået etter fem kategorier:

  • Toppledere i større virksomheter
  • Toppledere i mindre virksomheter eller medlemmer av toppledergrupper
  • Mellomledere med mye ansvar
  • Mellomledere med mindre ansvar
  • Medarbeidere

Lønnen er klart høyest i den første gruppen som har en gjennomsnittlig grunnlønn på ca 1,7 millioner i privat sektor. Legger man til bonus og andre tillegg har denne gruppen en gjennomsnittslønn som er nesten dobbelt så stor som på tilsvarende ansvarsnivå i offentlig sektor.

Olje, shipping og finans er lønnsledende – akvakultur og IT vokser raskest

Oljebransjen har lenge vært lønnsledende i Norge. Shipping og den maritime sektor har også vært kjent for å betale godt.

SSBs lønnsstatistikk viser også at bergsverk og utvinning er sektoren i Norge med høyest lønn. Finans- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon følger på andre- og tredjeplass.

Ifølge den samme statistikken var lønnsveksten i 2017 høyest i jordbruk, skogbruk og fiske (4,7%). Dette var drevet av kraftig lønnsvekst innen akvakultur. Bergsverk og utvinning hadde lavest lønnsvekst med 1,1%.

IT/telekom er en bransje som blir stadig mer attraktiv for økonomer. Av de som ble uteksaminert fra NHH i 2017 jobber 10,1% i denne bransjen, mot 4,5% bare to år tidligere. Tilsvarende tall for BI var 16,0%, opp fra 11,4% året før.

De mest populære bransjene for økonomer er likevel fremdeles bank/finans/forsikring og revisjon/konsulentvirksomhet. Over halvparten av uteksaminerte fra både NHH og BI begynner å jobbe i disse bransjene.

Administrerende direktør Tom Bolstad I Econa mener de fleste bransjer lønner økonomer ganske likt

Administrerende direktør Tom Bolstad I Econa mener de fleste bransjer lønner ganske likt

Likevel er forskjellene mellom bransjene små for økonomers lønninger. Ifølge Tom Bolstad lønner de fleste ganske likt.

– Det er likevel klart at shipping er lønnsledende, og at enklere regnskapstjenester har lavere lønnsnivå. Det blir også spennende å følge olje og gass etter noen magre år. Vil lønnsveksten ta seg opp i de kommende årene?

Bonus og overtidsbetaling for økonomer

Mens bonusavtaler er relativt vanlige i privat sektor, er overtidsbetaling det mest vanlige tillegget for ansatte i offentlig sektor.

Både blant toppledere og mellomledere har rundt 2 av 3 ansatte i privat sektor bonusordninger.

Rundt 10% av topplederne har opsjonsordning, og enda 10% har andre belønningsformer. Begge disse formene for bonus er mindre vanlig jo mindre ansvar du har.

Overtidsbetaling er uvanlig i privat sektor blant toppledere og mellomledere med betydelig ansvar. Det forekommer imidlertid blant mellomledere med mindre ansvar og mellomledere.

I offentlig sektor er bildet motsatt. Mindre enn 10% av topp- og mellomlederne i offentlig sektor har bonusordninger. Provisjon- og opsjonsordninger forekommer naturlig nok ikke. Andre belønningsformer er også uvanlige.

Overtidsbetaling er imidlertid vanlig i offentlig sektor. Omkring 70% av medarbeiderne og 25% av topplederne i offentlig sektor har overtidsbetaling. Mellomledere ligger i mellomsjiktet, med større grad av overtidsbetaling blant dem som har mindre ansvar.

I gjennomsnitt mottar økonomer i privat sektor 152.000 i bonus eller tillegg til lønnen. Men denne ytelsen avhenger i stor grad av stillingens ansvar. Omkring 7% av økonomene i Econas undersøkelse oppgir at de mottar mer enn 500.000 i bonus. Holder vi disse 7% utenfor, er snittet 113.000 for de som har fått utbetalt bonus i privat sektor.

Blant dem som mottar bonus, er gjennomsnittlig bonus i privat sektor 257.000 kroner. I offentlig sektor er tilsvarende tall 171.000 kroner Ansatte med mer ansvar og mer erfaring får større bonus, med tilsvarende mindre bonus for ansatte med mindre ansvar og mindre erfaring.

Ifølge Finansforbundet var gjennomsnittlig bonus- og overskuddsdeling i finansbransjen som helhet kr 33 600,- i 2016. Nivået varierer mye etter type stilling.

Vanlige frynsegoder for økonomer

Så godt som alle økonomer har frynsegoder i jobben. Jo høyere stillingsgrad du har, jo flere frynsegoder får du. Det er også viktige forskjeller mellom dem som er ansatt i private bedrifter og dem som er ansatt i det offentlige.

De fleste toppledere eller mellomledere med mye ansvar har telefon, internett og forsikring. Aviser, gratis eller subsidiert lunsj, bilgodtgjørelse og kurs- og videreutdanning er også vanlig.

Blant medarbeidere er telefon, forsikring, gratis eller subsidiert lunsj og trening (enten i form av tilskudd eller trening i arbeidstiden) de vanligste frynsegodene.

Generelt sett har ansatte i privat sektor flere frynsegoder enn ansatte i det offentlige. Forsikring er omtrent dobbelt så vanlig i privat sektor som i offentlig sektor. Det samme gjelder gratis eller finansiert lunsj. Aviser, internett, telefeon og firmabil/bilgodtgjørelse er også mer fremtredende i privat sektor.

Det er ingen forskjell på kurs- og videreutdanning. Trening som frynsegode ser også ut til å være like vanlig, men der det blant private bedrifter er vanligst å subsidiere trening, er det vanligst å tillate trening i arbeidstid i det offentlige.

Lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige økonomer

Econa finner i en undersøkelse fra 2015 at også blant økonomer tjener menn mer enn kvinner. De har også større sannsynlighet for å bli ledere.

Blant dem som ble uteksaminert på 1980- og 90-tallet finner Econa at betydelige flere av mennene enn kvinnene er i topplederstillinger i privat sektor. I offentlig sektor er imidlertid kjønnsfordelingen relativt jevn.

Undersøkelsen fant at kvinnelige økonomers lønn i snitt er 130.000 kroner lavere enn lønnsnivået for mannlige økonomer. Den fant også at menn med karakteren C tjener i snitt 120.000 kroner mer enn kvinner med samme karakter, selv når det kontrolleres for alder og antall år i arbeidslivet.

Ifølge Tom Bolstad skyldes denne forskjellen i stor grad tregere karriereutvikling for kvinner i privat sektor enn for menn i samme sektor.

Lønnsnivå for vanlige stillingstitler for økonomer

Under har vi samlet lønnsnivå for vanlige stillingstitler for økonomer. Dataene er hentet fra SSB. SSBs statistikk gjelder for alle med denne arbeidstittelen, uavhengig av utdanning og er dermed ikke begrenset i forhold til medlemskap i Econa.

Statistikkene er utarbeidet på forskjellige måter, med forskjellige definisjoner. De viser derfor i enkelte tilfeller forskjellige lønnsnivå for samme yrkestittel.

OPUS Consulting: Lønninger i finans og forsikring

Lønninger i finans og forsikring (Kilde: SSB)

OPUS Consulting: Lederlønninger (Kilde: SSB)

Lederlønninger (Kilde: SSB)

 

Konklusjon: Økonomers lønn avhenger av sektor, ansvar – og kjønn

Lønnsforskjellene blant økonomer er stor. Her er noen av hovedfunnene:

  • Startlønnen for nyutdannede økonomer er ca 460.000 både i privat og offentlig sektor i 2017.
  • Økonomer i privat sektor har imidlertid en raskere og større lønnsvekst enn økonomer ansatt i offentlig sektor.
  • Toppledere i privat sektor tjener omtrent dobbelt så mye som tilsvarende ansvarsnivå i det offentlige.
  • Lønnsveksten er høyest tidlig i karrieren og økonomer som skifter stilling har best utvikling.
  • Noen bransjer, som finans, olje & gass og shipping, betaler høyere lønn enn andre. Likevel er økonomers lønn i liknende stillinger ganske lik fra bransje til bransje.
  • Akvakultur og IT ser ut til å være de raskest voksende bransjene for økonomer. De aller fleste nyutdannede økonomer går likevel fremdeles til finans, konsulentvirksomhet og revisjon.
  • Ledere i større bedrifter har bedre betalt enn ledere i mindre bedrifter.
  • Bonus er vanlig i privat sektor, mens overtidsbetaling er mer utbredt i offentlig sektor.
  • Nesten alle økonomer har frynsegoder i jobben, flere i privat sektor enn offentlig.
  • Kvinnelige økonomers lønn er i snitt 130 000 kroner mindre enn menn når alder og antall år i arbeidslivet sammenlignes. Dette skyldes i hovedsak tregere karriereutvikling for kvinner i privat sektor.

OPUS Consulting er spesialister på rekruttering, utleie av konsulenter og management for hire innen økonomi, regnskap og finans.

Er du økonom og ønsker nye utfordringer? Bruk noen minutter på å registrere din CV, så øker du sjansen for at vi kan hjelpe deg med å finne din neste jobb innenfor økonomi, regnskap og finans.

Vi har til enhver tid ledige stillinger for økonomer på alle nivå. Du finner våre ledige stillinger her.

Recommended Posts